Sector Media AS  |  Kildals vei 17 A   |  0678  Oslo  | Tlf: 23 15 85 00
Skip Navigation Links.
Information in English Informationen in Deutsch
 Abonner (RSS)

    

Ikke riktig så gammel

Til tross for navnet er bitterdrammen Gammel Dansk ikke en gang førti år. Siden fødselen har den imidlertid gått sin seiersmarsj gjennom mange land, og i Norden finnes det mer enn 20 Gammel Dansk-klubber.


Tekst: Lars Ole Ørjasæter

Det hele startet faktisk så sent som i 1961 da J. K. Asmund, fabrikksjef på De Danske Spritfabrikker, sammen med medarbeiderne sine, begynte å eksperimentere med urter og bær for å lage en ekte bitter kun basert på naturprodukter. Det skulle gå tre år før resepten var klar; 29 forskjellige bær, urter, blomster og røtter som lagres på 38 prosent alkohol i tre måneder før styrkedrikken kunne tappes.

Verden i en flaske
Selv om Gammel Dansk er en ekte danske, kommer ingrediensene som til slutt gir den karakteristiske smaken fra alle verdens hjørner. Stjerneanis fra Asia, kanelbark fra Sri Lanka, en villappelsin fra Himalaya og kryddernellik fra Molukkene. Vi finner også pommerans, ingefær, muskat, angelikarot og mer lokal laurbær som tidligere ble brukt for å bedre fordøyelsen og som muskelavslappende middel. Også eikespon fra kanadisk villeik inngår i den lange krydderlisten. Den fullstendige innholdslisten og blandingsforholdet er det bare to personer som kjenner, og de er selvsagt tause som graven. På grunn av aromastoffenes ulike grader av flyktighet skjer krydderuttrekkene i fem forskjellige kar. Tankene fylles til randen med krydderblanding. Så tilsettes 96 prosent sprit samt vann slik at blandingen holder 38 volumprosent. Når alkoholen har trukket ut aromastoffene og væsken tappes videre til blandetanken, tar det to mann ti dager å spa ut krydderrestene fra tanken. Krydderrestene blir siden levert til lokale bønder som jordforbedringsmiddel. Hele produksjonsprosessen er kald, det vil si at Gammel Dansk blir laget ved romtemperatur.

Høyt henger de...
Bitteren har lange tradisjoner hos broderfolket i sør, og bitter basert på viltvoksende rognebær har alltid stått på bordet i de danske hjem. Historisk sett kan bitteren spores tilbake til Christian IIIs datter, Anna av Sachsen. Hun etterlot seg ikke mindre enn 181 kryddersnapser og akevitter som var komponert i et eget laboratorium på slottet. Reseptene var da som nå, en godt bevoktet hemmelighet, og da Anna døde i 1586 ble det kjent at ikke engang hennes bror, Fredrik II, skulle få se snapseoppskriftene - blant annet fordi det var allment kjent at Fredrik var litt for glad i disse medisinene

Nummer to
I dag er Gammel Dansk nummer to på listen over Danmarks mest solgte brennevin, og det tappes mer enn fire millioner liter hvert år. På originaletiketten (som visstnok ikke er tillatt i Sverige...) står det at Gammel Dansk "gør godt om morgenen, efter dagens dont, under jagten, på fisketuren eller som aperitif". Prøv og nyt ved romtemperatur, som snaps eller som et ypperlig akkompagnement til øl. For den som synes det blir for mye av det gode (les: bitre) kan kanskje den søtere varianten «1-Enkelt» være et alternativ.

Artikkelen ble opprinnelig skrevet for fagbladet Aperitif i 2002.