Kun en lille en

Mens nordmenn først og fremst sverger til den fatlagrede brune akevitten, står Aalborg Taffel Akvavit alene for 15 prosent av alt brennevin som omsettes i Danmark. Vi har vært på rundtur i de danske akevittenes rike. Øl-bein smakte vi også - med akevitt som følge.

Tekst: Lars Ole Ørjasæter

Danisco Distillers som har produsert Aalborg Akvavit siden 1830, kan med sitt store utvalg av akevitter og snapser skryte av en markedsandel på 90 prosent i Danmark. Danisco har dermed en tilsvarende stilling som Arcus i Norge. En posisjon som danskene sikkert er fristet av å rokke ved. Derfor kommer stadig flere av Daniscos akevitter og snapser over Kattegat.

Nesten verdens beste
Under kåringen av Verdens beste akevitt 1999 i Drammen, kom to akevitter fra Danisco Distillers som nummer to og tre i klassen Mest lovende nyskapning 1999. Den første av disse var Aalborg Pro Mille (!), en spesialdesignet akevitt beregnet på festlighetene i slutten av desember. Styrken er på hele 47 prosent og den anbefales servert litt mer temperert enn de andre akevittene. Ung og lovende er Aalborg Dild Aquavit. Akevitten har en ren og frisk dillaroma med en lett aniskarakter og noe sødme i ettersmaken. Dette er det nyeste skuddet på stammen hos Danisco og den anbefales servert kjølig. Akevitten passer godt til fisk og skalldyr - også retter som laksetartar, råmarinert fisk og sushi. Styrken ligger på 38 volumprosent. Aalborg Extra Akvavit er ingen nykommer (siden 1988), men den fortjener likevel å bli nevnt. Denne akevittens smak av honningmettede blomster med en anelse frukt i retning plomme kommer best til sin rett ved romtemperatur. Da kommer det også frem aromaer av hasselnøtter, tre og karamell. Akevitten holder 40 volumprosent.
   Aalborg Jubilæums Akvavit er kanskje den som er best kjent her hjemme - selvsagt sammen med Aalborg Taffel. Jubileumsakevitten så dagens lys i 1946 som en hyldest til bestselgerens hundreårsjubileum. Jubilæums Akvavit er en gylden og elegant akevitt med få og enkle aromaer der dill og koriander er de mest framtredende. En anelse stjerneanis og sitrus ligger også igjen på tungen og ettersmaken domineres av karamell. Akevitten passer til stekt, fet fisk, men den kommer også til sin rett sammen med fjærkre som and og kylling. Aalborg Jubilæums Akvavit har en styrke på 42 prosent, og akevittelskeren kan gjerne nyte den romtemperert.

Pors og sitrus
Dersom en til slutt skulle nevne et par snapser som absolutt burde få et forsøk i Vinmonopolets bestillingsutvalg, faller valget på Aalborg Havstryger og Aalborg Porse Snaps. Aalborg Havstryger er en snaps der sitrusfrukter som appelsin og grapefrukt dominerer samken sammen med dill og karve. Smak av lakris og sukker kan også kjennes på tungen, og Daniscos destillatør anbefaler denne snapsen til gravlaks. Den passer også til grønnsaksretter og lunet Snøfrisk. Aalborg Havstryger kom på markedet i 1978 og har en styrke på 40 volumprosent. Den anbefales servert i avkjølt tilstand, men undertegnede kan også anbefale den romtemperert. Både i Norge og Danmark har vi tradisjon for å bruke pors som smakstilsetning i akevitt. Arcus markedsfører Gammel Porsgrund, mens den danske Aalborg Porse Snaps har en noe annen karakter. Snapsen så dagens lys i 1965 og karakteriseres av den bitre smaken av pors. Ettersmaken inneholder imidlertid både lakris og brente nøtter i retning karamell. Snapsen serveres romtemperert til ost, men passer også til gåselever eller rosmarinkrydret lam eller kylling. Den holder en styrke på 40 volumprosent. Og skulle ikke akevittene og snapsene falle i smak, så har Danisco også en annen kjenning; Gammel Dansk.

Siden 1830
Selv om Aalborg-destilleriet bare er 170 år gammel, har danskene destillert sprit og laget sin egen snaps i flere hundre år. Også etter at en lov som i 1689 forbød hjemmebrenning for "ikke-priviligerede". Loven virket (selvsagt) ikke etter intensjonen, og i 1843 ble det gjort et nytt framstøt for å avskaffe hjemmebrenning gjennom å gi hjemmeprodusentene mulighet til å levere inn brennevinsapparatene - uten å bli tiltalt. Resultatet ble 11.000 apparater - noe som etter hvert banet veien for mer kommersiell produksjon uten lokale konkurrenter. Aalborg Taffel Akvavit - eller "Rød Aalborg" som den kalles i Danmark - kom på markedet i 1846. Bak produktet sto Isidor Henius. I 1881 solgte han brenneriet til Aktieselskabet De Danske Spritfabrikker (DDSF) - som i 1995 endret navn til Danisco Distillers. Fabrikken ligger fortsatt godt synlig i Strandvejen i Aalborg med 14 forskjellige snapser og akevitter i produktporteføljen.

Snaps eller akevitt?
Betegnelsene snaps og akevitt går om hverandre, men betydningen er litt forskjellig. Mens snaps kommer av det tyske snapps eller Schnaps og rett og slett betyr et lite glass brennevin, kommer akevitt fra det latinske aqua vitae, livets vann. Akevitt lages av nøytral sprit tilsatt uttrekk av forskjellige aromastoffer der karve er en av de mer framtredende.

Ølbein på Sevel kro
For mange nordmenn er Danmark synonymt med god mat og drikke på en lokal kro. Langs Snapseruten rundt Limfjorden på Jylland driver ekteparet Ruth og Hans Kurt Nielsen den kongelige priviligerte kro fra 1802, Sevel Kro i Vinderup. I en meny der mye av kjøttet stammer fra fransk Limousine-kveg, finner vi også husets svinekjøttspesialitet. Retten kalles Øl-bien (øl-bein) og blir laget etter en gammel jydsk oppskrift fra 1760. Hans Kurt Nielsen forteller at han lar kjøtt av tykkribbe koke i en buljong med øl, laurbærblad, timian og hel pepper til kjøttet slipper beinet. Deretter brunes kjøttstykkene i panne. Retten serveres med stuet grønnkål og brunede glaserte poteter.
   - Hvilken drikke anbefales til øl-bein?
   - Jeg drikker selvsagt øl, gjerne sammen med Aalborg Kummenaqvavit. Denne akevitten er Aalborgfamiliens eldste medlem og har en diskret karvesmak samt et streif av kanel, forteller Nielsen, som gjerne framfører øl-beinoppskriften på klingende jydsk:
   "Hier foer i rewlsbien å grønkål å broun kartofler. Æ rewlsbien er en bette grån sålt. De er kowt i øl å buljon mæ løw å laurbjærblåe å timian å hiel piwer. Så ær æ bien bløwn stæit o æ pan. Det wil æt skår æ bien, hwis do tå'r lidt øl å jen kop brænwin te. Wallbekom!"

Artikkelen ble opprinnelig skrevet for fagbladet i Aperitif i 2001.