Den enkelte tangenten aktiviserte en mekanisme som presset lydbåndet mellom et hjul og en drivaksel som roterte kontinuerlig. Båndet ble så avspilt – i hele åtte sekunder – før en fjær dro båndet tilbake i utgangsstillingen.
Standardlydene var fløyte, tre violiner og cello men også kirkeorgel, kor og violin/bratsj/cello var populære lydkombinasjoner. Tonene ble spilt inn en og en – noe som gjorde at en skala ikke ble så «ren» som for eksempel fra et piano eller et orgel – spesielt når musikeren skulle holde samme tone i åtte sekunder.
Historikk
Som nevnt var det også et instrument ved navn Chamberlin inne i bildet. Amerikaneren Harry Chamberlin bygde den første «tape-sampleren» i 1946. Instrumentet var relativt komplekst, og han klarte ikke helt å finansiere produksjonen. En noe «utro» tjener så sitt snitt til å ta med instrumentet til Storbritannia der han gikk i kompaniskap med den mekaniske bedriften Streetly Electronics og familien Bradley med Les i spissen. Streetly startet produksjonen og i 1963 ble den første Mellotronen solgt gjennom det Londonbaserte selskapet Mellotronics.
M400
Mellotron M400 ble introdusert i 1970 og vår s.nr. 132 ble produsert sant samme år. M400 var en enkeltmanual Mellotron med 35 tangenter – fra C til F. Lydene lå på trespors 3/8” tape montert på en utbyttbar tape-ramme. Instrumentet var enklere konstruert enn forgjengeren M300 – men langt mer stabil. Dessuten var det enklere å bytte tape-rammer enn tidligere. Totalt ble det produsert i underkant av 2000 instrumenter. I tillegg kom noen som ble produsert under navnet Novatron.
Enkle kontroller
M400 hadde få og enkle kontroller plassert på venstre siden av tangentene og besto av volum, tonekontroll, og tonehøyde (pitch) pluss en bryter med tre posisjoner for valg av hvilken lyd som skal avspilles. Instrumentet var også transportabelt sammenliknet med andre modeller. Det var ikke innebygget forsterker eller høyttalere, og elektronikken var basert på transistorer i stedet for rør. Den første generasjonen hadde en motorkontroll (CMC-10) som gjorde at tonehøyden sank om en trykket ned for mange tangenter samtidig, men dette ble rettet opp på senere modeller(SMS-2-kontroller fra og med april 1974).
Renessanse
Ett av de mest kjente musikkstykkene med Mellotron er uten tvil fløyteintroen på «Strawberry Fields Forever» av The Beatles. Et annet eksempel er strykere og kor i Moody Blues-låten «Nights in White Satin». Her hjemme var Popol Vuh/Popol Ace en av brukerne.
Ettersom årene gikk og lettere (og mer stabile) instrumenter som Solina String Ensemble og vocoderen Roland VP-330 kom, sto Mellotronene og samlet støv – eller de ble kastet som «upålitelig gammelt skrot». Produsenten gikk etter hvert konkurs (1986) og rettighetene til Mellotron-navnet skiftet eier flere ganger.
Etter hvert kjøpte entusiasten David Kean opp både rettigheter og arkivet av originalinnspillinger - både for Mellotron og Chamberlin og etablerte Mellotron Archives.
Mk VI, Mk VII, M4000, M5000 og M4000D
I dag produseres det på ny mekaniske samplere – Mellotron Mk VI som kom i 1999, er funksjonsmessig er lik forgjengeren Mellotron M400. Mellotron Mk VII kom i 2005 og har to parallelle maualer som forgjengeren Mark V. Bak produksjonen står Marcus Resch som holder til i Stockholm, Sverige. Han samarbeider med Kean og og Mellotron Archives. Resch produserer også en digital versjon av instrumentet (M4000D) med rundt 100 originallyder fra Mellotron og Chamberlin. Prototypen ble vist på NAMM i USA og på MusikMesse i Frankfurt i 2010.
Også Streetly Electronics har gjenoppstått fra de døde. De siste 25 årene har John Bradley og Martin Smith reparert gamle Mellotroner, og i mai 2007 lanserte de M4000, en Mellotron med åtte stasjoner og 24 lyder. Her er det mulig å programmere startposisjon på båndene. En versjon med to parallelle manualer, M5000, er også tilgjengelig. Det skal legges til at familien Bradley i sin tid solgte alle rettigheter inkludert mastertaper til David Kean. Det er derfor en smule opphavsrettslig "kronglete" når junioir Bradley nå både produserer instrumenter og selger nye tape-sett - basert på samplinger fra en Mk II og en M400...
Interessert i mer informasjon? Se her.
Mellotron M400 - s/nr. 132
Tekniske data:
Polyfoni: Ja
Minne: Ja, hver tone (tape) er circa åtte sekunder
Tangenter: 35
Kontroll: Volum, tone, pitch
Produksjonsår: På slutten av 1970, M400 nummer 32
Taperamme 1 (325): MkII Flute, MKII 3 Violins, Male Choir
Taperamme 2 (TF185): Solo Cello, 8 Voice Mixed Choir, Clarinet
M400 s/nr. 132 ble opprinnelig solgt til et studio Bologna i Italia, og havnet senere i et annet studio, Triangle Park i Vasto (Chieti) styrt av Michele Franchella. I løpet av perioden i Italia er instrumentet oppgradert med ny motorstyring (SMS5, s/nr. 126). Sector Media kjøpte instrumentet i 2011.
Litt mer Mellotron fra YouTube.