Tekst og foto: Lars Ole Ørjasæter
Som for mange av oss andre, besto Matt Heckerts barndom i å åpne leker for å se hvordan de fungerte. Han demonterte og skrudde sammen igjen. Slik ble interessen for mekanikk vekket, og i dag farter amerikaneren verden rundt med sitt noe uvanlige orkester der 22 mekaniske metallinstrumenter spiller ved hjelp av MIDI-styrte servomotorer.
Hvem er Matt Heckert?
– Jeg er veldig opptatt av lyder, spesielt metalliske lyder. Når jeg hører nye lyder kommer trangen til å lage et instrument som kan gjenskape lydbildet, sier Heckert, som har drevet med «lydmaskiner» i nærmere 20 år.
– Men jeg er også en «kontrollfrik», maskinene må kontrolleres for å spille på lag. Derfor ser han på seg selv som en kombinasjon av musiker, komponist og ingeniør.
– Jeg komponerer for en gruppe spesielle instrumenter og en konsert består av ferdigprogrammerte sekvenser med muligheter for justeringer underveis. Derfor blir aldri to konserter helt like. Lyden i instrumentene er egentlig ganske begrenset. Derfor arbeider jeg kontinuerlig med å finne nye lydkombinasjoner. Alternativt kan jeg konstruere en ny maskin, sier Matt Heckert, som holder seg i bakgrunnen under konsertene.
– Det er instrumentene som er det viktige, og under konsertene er jeg en av teknikerne, forteller han.
MIDI-sequencer
Orkesteret styres av sequencerprogrammet Opcode Studio 64. Det ligger på en Power Mac G3 Server sammen med en egenkonstruert MIDI-kontroll. MIDI-signalene styrer i sin tur omformere som gir et 0-10 volts analogt signal til instrumentenes servomotorer.
– Ved hjelp av dette oppsettet kan jeg slå en bevegelse av og på fire ganger i sekundet, noe som er umulig å gjøre manuelt, sier Heckert.
Instrumentene kan knapt beskrives (se bildene); de må oppleves. Seks hammere som slår mot treplater, fire bassresonatorer der en servomotor driver membranen, en harpeliknende maskin som stemmes ved hjelp av trykkluft, fem «fugler» med flagrende vinger av aluminium og flere roterende hjul danner i fellesskap – eller hver for seg – et helt spesielt lydbilde.
På konsertene vandrer publikum rundt blant instrumentene, og det visuelle har også stor betydning for amerikaneren som har bakgrunn innen foto.
– Hvorfor forsterker du lyden av instrumentene, gir de ikke nok som det er?
– Jeg er ute etter nyansene, lyden som du hører når du sitter helt inntil instrumentene – og det kan du jo ikke når de beveger seg, smiler Matt Heckert, som ved siden av den kunstneriske virksomheten driver Baltic Engineering, et firma som produserer industriroboter.
Uvant konsertjobb
Gerhard Hertzberg fra Lyd-Systemer har fått det noe uvanlige oppdraget å mikke opp Heckerts instrumenter.
– Jobben er ikke så ulik en vanlig konsertjobb, sier Gerhard
– En må velge mikrofoner i forhold til instrumentene, og i dette tilfellet er det mye som avgir kraftig lyd. Derfor må mikrofonene tåle en trøkk. Valget falt på gamle, gode Shure SM 57 og Sennheiser MK 40, MD 421 og AKG C 451. Der det er litt større avstand til lydkilden har jeg brukt Sennheiser MK 60.
Flere av Heckerts instrumenter har en kraftig stålplate som underlag, og kombinasjonen konvensjonell mikrofon og C-ducer (kontaktmikrofon) ble benyttet flere steder.
– Hva oppnår du ved bruk av C-ducer?
– Heckert ønsker en kombinasjon av den akustiske lyden og skikkelig trøkk uten feedback. Til dette formålet er C-duceren ypperlig.
For å spre lyden i konsertlokalet, en gammel industrihall, falt valget på et sekskanals system. Dette består av fire EAW 850-sett (sub og topp) samt fire Tuborsound TXD 530. Nok kilowatt besørges av C-Audio-forsterkere. Ved siden av mikseren, en TAC SR 6500 Foldback, står et effektrack med ymse TC-bokser.
– Har du behov for ekstra effekter til disse instrumentene?
– Jeg har brukt equalizere for å kompensere for lyden i lokalet. I tillegg er lyden fra «basshammeren» senket en oktav for å få mer dybde og punch. Vi har også eksperimentert med multi tap delay på et instrument, men det har vi kuttet ut. Ut over dette er det ren oppmikking, avslutter Hertzberg.
Det må tilføyes at vi også finner Tobias Blåmoli fra Light Design i Drammen i «teknisk avdeling». Han sørger for at konserten får den rette visuelle atmosfæren.
Spaece
Matt Heckerts konsert er over, og undertegnede er en opplevelse rikere. Utenfor drønner det fra Helge Gaarders og Erik Aasheims audiovisuelle installasjon Spaece. Fire videoprosjektører lyser opp en buet skjerm akkompagnert av Deathprods lydmateriale – gjengitt av fire EAW-monitorer som pøser ut lyden i forskjellige retninger. Langs veggen bak publikum står åtte EV-høyttalere på stativ og sprer elektronisk musikk fra Biosphere – som «motlyd» til Deathprod.
Den som tror at Ultima bare er for «sære» personer med røtter fra 1968 og Woodstock, får tro om igjen.
Bildene:
* «Oscillating rings», fire roterende hjul på en stålplate, låter som når trikken går forbi (tre bilder).
* «Birds». Servomotoren beveger opp og ned slik at aluminiumvingene flagrer. En Shure SM 57 klamrer seg til fuglen (to bilder).
* «Harpen» spilles ved hjelp av servomotorer og MIDI mens strengene «stemmes» med trykkluftsylindere.
* Ett av fire resonansrør. En servomotor driver membranen og hastigheten på motoren styrer frekvensen.
* Heavy Metal: The Mechanical Sound Orchestra.
* Mens andre musikere stemmer instrumentene sine, gir Matt Heckert dem noen dråper olje før konserten starter.
*Matt Heckert styrer orkesteret ved hjelp av sequencerprogrammet Opcode Studio 64. I tillegg kommer en egenprodusert MIDI-kontroll.
* Gerhard Hertzberg fra Lyd-Systemer har fått det noe uvanlige oppdraget å mikke opp Heckerts instrumenter. En TAC SR 6500 monitormikser styrer høytaleroppsettet med seks kanaler.
Instrumentene:
6 hammere (Rythm Hammers)
4 basstønner (Resonators)
5 fugler (Birds)
1 harpe (String Section/Automatic String Rack)
1 dobbelthjul (Rings of Saturn)
2 metallokk på gulv (Boxers)
1 Fire «vibrerende» hjul (Oscillating Rings)
1 rotor med slepere (Train Table)
Teknikken:
Mikser:
TAC SR 6500 Foldback
Effektrack:
1 Furman PL-Plus E
2 TC parametrisk EQ
1 TC 1380 Multitap Delay
2 TC 28 bånds garfisk EQ
1 Behringer Combinator
1 TC M2000
1 Behringer UltraQ
Høyttalere:
4 EAW 850 (sub og topp)
4 Turbosound TXD 530
Forsterkere:
C-Audio 5001 (sub)
C-Audio 3801 (bass)
C-Audio 4000 (mid)
C-Audio 3000 (HF)
Mikrofoner:
C-ducer
AKG C 451
Sennheiser MK 40
Sennheiser MK 60
Sennheiser MD 421
Artikkelen er opprinnelig skrevt for Musikkpraksis og publisert i utgave 1/1999. Se deler av oppslaget her.