Etikettsamleren

Mens noen samler på frimerker, ting som er «kjekt å ha» eller modelltog, er det noen som faller i staver over en øletikett de ikke har sett før. Jan Solberg i Oslo har falt så i staver at han har 600.000 forskjellige etiketter – og han vet forskjell på dem alle.

Tekst: Lars Ole Ørjasæter

I gutteårene fra han var åtte begynte Solberg som er pensjonert revisor, å samle på brusflaskeetiketter. Samlingen besto kun av norske etiketter, og før han ga seg var antallet oppe i flere tusen varianter. Så slo han seg på øletiketter, noe som utgiverne av Guinness rekordbok for lengst har merket seg.

Flere byer i Belgia?
En bra etikett skal ikke ha vært i nærheten av en flaske, og gummieringen, det vil si limet, skal være intakt. Etiketten blir så festet på et ark med frimerkehengsel før det hele går til evig forvaring i en plastlomme som settes i en perm.
   Jan Solberg har hundrevis av permer der etikettene er katalogisert alfabetisk etter bryggeri, by og land. Her har både eksisterende og for lengst nedlagte bryggerier funnet sin plass. Når samlingen har antatt så anselig størrelse, er det også en del «godbiter» å finne.
   Kjennere av ekte trappistøl vet selvsagt at Westvleteren – Abdij St. Sixtus i Westvleteren – er det minste av trappistbryggeriene. Her ble den kommersielle bryggingen ble påbegynt i 1839, og produktene heter Special 6 (rød kork), Extra 8 (blå kork) og Abt 12 (gul kork). Westvleteren har også en enkel og lett øltype med grønn kork som heter nummer 4. Og det er nettopp korkene som er poenget: Westvleteren har ingen etikett. Det er kun korkens farge og påskrift som sier noe om innholdet. Men slik har det ikke alltid vært: I hine, hårde dager trykket munkene etiketter, og fem av disse har funnet veien til Solbergs samling.

Byttemarked
Det er sjelden av noen selger øletiketter. Her byttes det, og for å få noe interessant, må du ha noe interessant å by fram. Sammenliknet med frimerkesamlerne, finnes det ingen oppslagsverk for den som samler på øletiketter.
   – Dessverre er det ikke så mange som samler på norske etiketter ute i verden, forteller Solberg som har sitt svare strev med å følge med på oppblomstringen av forskjellige mikrobryggerier.
   – De forsvinner nesten like fort som de etableres, så en skal virkelig henge med i svingene for å sikre seg etiketter før alt er historie. Dessuten er det noen som ikke tapper på flaske, og da blir det ingen etiketter til samlingen, sier samleren. I dag finnes det mikrobryggerier i Moss, Honningsvåg, Oslo, Trondheim og Tromsø. Dessuten har Grimstad, Valdres og Atna egne bryggerier med kommersiell produksjon.
   – Jeg smakte en gang et godt øl på Bornholm…
   – Torvet 5 i Svaneke, kommer det kontant fra sofakroken. De historiske dataene om etableringer, navneskifte og nedleggelser sitter spikret i hukommelsen.

Rariteter
Mens mange bryggerier kun har bryggerinavnet og pilsnerøl som merkevare, oppviser noen bryggerier stor kreativitet for å få solgt brygget sitt. En skulle tro at øl som bærer navnet Judas og Satan ikke ville ha noen lang levetid, men begge merkene selger. Vi kan jo bare gjette hvem som holder seg til disse «merkevarene»…
   Litt mer snill er nok det nå nedlagte Hamar Bryggeris Pale ale som i 1880 ble eksportert til Shanghai der flaskene ble mottatt av firma Thoresen & Co. Det hele står på etiketten og forteller ølhistorie som er mer en 100 år gammel. Hamar hadde også et annet bryggeri, Jernbanebryggeriet, som la inn årene i 1886. Samme skjebne led et bryggeri halvannen mil lengre nord i 1903. Da var det slutt for Nedrekværn Bryggeri på Brumunddal, men etiketten «lever» i beste velgående i Solbergs samling.
   Vi må heller ikke glemme Brigg som var en «høydare» fra 1972 til 1986. Frydenlund var det siste bryggeriet som produserte Brigg, og de færreste ølelskere hadde vel trodd at denne varianten skulle overleve i hele 14 år.

Nesten komplett
Solbergs Norgessamling er nesten komplett, men det mangler fortsatt noen etiketter. Langt opp på ønskelista står etiketter fra Borch et Co Aktiebryggeri som holdt til ved Bryn stasjon og Alnaelva i Oslo. Bryggeriet avviklet i 1903, men ble ført videre under navnet Bernaus Bryggeri. Østkantens øldrikkere holdt liv i Bernau og bryggeriet hans i to år før det på nytt ble navnebytte. Nå sto det Aker Bryggeri på etikettene – helt til dørene stengte i 1909 eller 1910.
   – Med så mange øletiketter i huset: Er du glad i øl?
   – Jeg tar gjerne et glass øl, men til tross for samlerinteressen, smakte jeg ikke øl før jeg var gammel nok, sier Solberg. Han har Ringnes pilsner som sin personlige favoritt, men vedgår at det kanskje mest kommer av vanen.

Artikkelen ble opprinnelig skrevet for Apéritif Øl i 2003.