Sector Media AS  |  Kildals vei 17 A   |  0678  Oslo  | Tlf: 23 15 85 00
Skip Navigation Links.
Information in English Informationen in Deutsch
 Abonner (RSS)

    

En unik dram

Historien om whiskylikøren Drambuie er også historien om en landsforvist karismatisk prins, skotske klaner, en hemmelig oppskrift og en gammel dame på rom 208. Oppskriften på Drambuie kom «hjem» til Skottland i 1745, og mange av ingrediensene er fortsatt en vel bevart hemmelighet.

Lars Ole Ørjasæter

Drambuie er derfor ikke noe nytt produkt, og selve navnet kommer av det gæliske An Dram Buidheach – den gode dram – noe vi slett ikke er uenig i. Så hva har den landsforviste prinsen og damen på 208 med saken å gjøre?
   I løpet av oppveksten i landflyktighet i Italia, ble den unge prins Charles Edward Stuart, kanskje mest kjent som Bonnie Prince Charlie, innpodet at hans oppgave i livet var å vinne tilbake den skotske tronen som engelskmennene så tarvelig hadde frarøvet hans bestefar seksti år tidligere. I 1745 satte han kursen mot den forblåste vestkysten av Skottland, med kun ett skip og et beskjedent mannskap. Han satte foten på skotsk jord på det relativt øde stedet Glenfinnan, som i dag huser en minnestøtte, et lite museum og det årlige arrangementet «De skotske lekene», der kasting av slegge (blylodd) og tømmerstokker er noen av favorittgrenene.
   For å gjøre en lang historie kort: Mange skotske klaner samlet seg rundt Bonnie Prince Charles, og med denne hæren underkastet han seg Skottland. Dessverre ga han seg ikke med dette. Han gikk videre sørover og ble ikke stoppet før han var snaue 10 mil fra London. En forsmedelig retrett var løsningen, og det hele kuliminerte i det berømte slaget ved Culloden rett sør for Inverness i 1746, der skottene ble slaktet ned av de engelske troppene.
   Prins Charles overlevde og ble via mange krokveier ført tilbake til den skotske vestkysten og så videre til Frankrike ved hjelp av medlemmer av den lojale MacKinnon-klanen. Som takk for hjelpen fikk kaptein John MacKinnon prinsens personlige likøroppskrift, antakelig det eneste prinsen hadde av verdi på det tidspunktet.
   MacKinnon-familien holdt oppskriften for seg selv i 150 år, før Malcolm MacKinnon flyttet fra Skye til Edinburgh og kjøpte seg inn i vin- og brennevinshuset MacBeth. Da han litt senere overtok hele bedriften, tok han fram den hemmelige oppskriften. Med den positive responsen på «husets» whiskylikør fra hjemmet på Skye i tankene, begynte han produksjonen. I 1906 ble den første flasken tappet, og produksjonen var på hele 24 flasker i måneden. Fire år senere var Drambuie, som den første likøren, en fast bestanddel i baren i House of Lords i det engelske parlamentet. Samtidig «falt» også innbyggerne på Buckingham Palace for MacKinnons gode dram.

Rom 208
I dag er det gamle fru MacKinnon som sitter på oppskriften. Over produksjonslokalene i Kirkliston, noen kilometer vest for Edinburgh, har den gamle damen sitt eget laboratorium der ingrediensene i sirupen møysommelig blandes. Det påstås at hun fortsatt går rundt i Edinburgh med handlekurven og kjøper inn det som trengs til en ny runde med sirup. Hva sirupen inneholder kan en bare gjette seg til – blant annet på grunn av et par solide låser på laboratoriedøren. Det nærmeste vi – og de fleste andre – kommer hemmeligheten er papirhåndkleet som benyttes til å tørke av rørstussen på den spesialkonstruerte transportbeholderen som går fra rom 208 og ned i produksjonslokalene.
   Til tross for at kluten kun inneholder noen dråper med sirup, er lukten meget kraftig og gjennomtrengende. Her aner vi sitrus, kanel, karve sammen med mange andre krydder og urter.
   Konsentrert Christmas Cake, sier vår guide Jonathan Brown, markedssjef for Europa og et oppkomme for den som er interessert i skotsk historie. - Det eneste «vi dødelige» vet om oppskriften er at den er svært konsentrert, og at det slett ikke er likegyldig hvilken rekkefølge ingrediensene blandes i, forteller han.
   Dessuten vet vi at sirupen fungerer som en slags katalysator for smakene i whiskyen og blandingen av honning og rørsukker.
   De to literne med sirup blandes først med 900 liter whisky. Deretter blandes dette med to andre vesentlige ingredienser; lynghonning og rørsukker fra de Vest-Indiske øyer. Honningen tilsettes for hånd, og det hele kjøles hurtig ned for å ikke få klogging («klumping») – og for at whiskyen ikke skal koke (!). Så tilsettes resten av whiskyen. Det hele ender opp i en tank som rommer hele 22.720 liter – der smaken av sirupen fortsatt er med!
   Det er heller ikke helt likegyldig hvilke whiskytyper som brukes i Drambuie.
   Vi bruker både grainwhisky og single malt i Drambuie. Grainwhiskyen kommer fra syv utvalgte destillerier og er fatlagret fra fire til syv år. Det som gjør Drambuie spesiell er blandingen av 30 maltwhiskyer. Alle er single malt med varierende alder fra fem til 17 år. Disse whiskyene kommer i hovedsak fra Highlands og Speyside, og andelen single malt i Drambuie ligger mellom 30 og 40 prosent, forteller Brown.
   Den fysiske blandingen av grain- og single malt-whiskyene skjer ved hjelp av luft i et «whiskyboblebad» og prosessen tar fra fire til seks uker. Fra produksjonen av en ny «batch» starter, til det hele er vel forvart på flaske, går det mellom 12 og 14 uker. I siste ledd blir noe av fettsyrene filtrert bort ved hjelp av kaldfiltrering, og før tapping skylles flaskene med ren whisky.
   Selv om Drambuie inneholder hele 42,3 prosent sukker, gjør den unike blandingen at drikken ikke krystalliseres i flasken slik som andre likører – noe som gjør det vanskelig å få av korken på en flaske som har stått en stund. Da den første Drambuien ble blandet for mer enn to hundre og femti år siden var nok ingrediensene på spritsiden noe mer «hårete» enn i våre dager.
    Vi kan vel si at spriten neppe var drikkbar uten at en blandet inn krydder og urter, sier Brown.
    En måtte rett og slett tilsette noe med skikkelig smak for å klare å drikke oppkoket. I dag styres produksjonen etter litt andre prinsipper, og vi har hele 40 kvalitetspunkter som skal etterprøves fra start til ferdig produkt. Herunder har vi også sensoriske analyser for å sikre at morgendagens Drambuie smaker det samme som den som forlot fabrikken for mange år siden.

Drambuie på is
Mens mangn gjerne slår en liten skvett vann i whiskyen for å framheve aroma og smak, fungerer ikke dette med Drambuie. Den vil skille seg, noe som ikke ser særlig pent ut i glasset. Men noen isbiter gjør samme nytten, og for noen år siden ble isbitene «inkludert» i Drambuies logo: Drambuie on ice.
   I 1999 fikk isen en ny betydning. Da ble det første Drambuie World Ice Golf Championship arrangert – midt inne på den Grønlandske innlandsisen. Siden har turneringen vært arrangert flere ganger – senest i vår, med svenske Annika Östberg som vinner. Mesterskapet er en amatørkonkurranse for den som har handicap under 36. For at deltakerne skal se ballene på isen, benyttes rosa eller orange golfballer. Banen har 36 hull og Drambuie har utlovet en pris for den første som slår hole-in-one. Hittil er det bare en som har «klart» det – ved å tråkke ned i pustehullet til en sel...

Ut i verden
Takket være skottenes krigerske gemytt (det finnes alltid et skotsk regiment eller to der noen kriger og slåss…) har Drambuie fått eksporthjelp, selv om mange fortsatt tror at likøren er fransk på grunn av navnet.
   Samtidig har skottene utvandret til alle verdenshjørner og tatt med seg tradisjoner og drikkekultur, og i dag selges Drambuie i 200 land og til 100 flyselskaper. Dette medfører at ca. 85 prosent av den årlige totalproduksjonen på 450.000 kasser (i overkant av fire millioner liter) går til eksport, der Hellas er det tredje største markedet etter USA og England. Pro capita er likevel Hellas på førsteplass, der 25 prosent av forbrukerne er under 25 år og de neste 30 er under 34.
   For å hjelpe til der de skotske regimentene «svikter», har Drambuie også opprettet et eget salgsfirma i USA, og for to år siden måtte en bite i det sure eplet og opprette eget salgsfirma i London.
   Kirkliston er dessverre ikke verdens navle, selv med et produkt som Drambuie, medgir Jonathan Brown en smule lakonisk.
    We are everywhere, but people don't drink us often enough!

Tre produkter «on ice»
Foruten whiskylikøren Drambuie, markedsfører The Drambuie Liqueur Company Ltd. også to andre produkter. Drambuie Cream Liqueur, som består av Drambuie tilsatt fersk kremfløte – og ingen andre tilsetninger, i følge Jonathan Brown. Mens Drambuie (V.nr. 259) har en drikkestyrke på 40 prosent, holder Drambuie Cream Liqueur (V.nr. best. 37658) 17 prosent. Kremlikøren drikkes gjerne med noen isbiter i glasset, eller i kaffe.
   Historisk sett har kremlikøren vært en drikk foretrukket av kvinner, men i dag ser vi at også menn foretrekker denne typen drikk, for eksempel til kaffe.
   Det tredje produktet er mindre tilgjengelig, men den som kommer over et eksemplar på tax free bør ikke nøle: Dersom Black Ribbon skulle dukke opp i synsfeltet er det bare å slå til. Maltwhisky som er fatlagret minimum 15 år danner sammen med lynghonning, sukkerrør og hemmelig sirup en unik smak. Produktet holder 40 prosent og bør som de andre nytes sammen med noen isterninger.
   Hvordan inntas så Drambuie? Vi har allerede nevnt at skottene foretrekker den «on the rocks» i et skikkelig whiskyglass – en tumbler, men drikken kan også nytes som tilsetning i en kopp kaffe; «Drambuie Coffee». Dessuten har vi en drink som på godt norsk ville fått navnet «Rusten spiker».
   «Rusty Nail» består av lik mengde Drambuie og whisky (og selvsagt en god porsjon is). Bruk gjerne en litt mildere blend, for eksempel J&B. Whiskyen reduserer søtpreget på Drambuie, og passer den som ikke «liker» ordet likør og har en forestilling om at all likør er noe kliss...
   For den avanserte kan vi også anbefale varianten som til nå ikke har noe navn: Én del Drambuie og én del cognac.

Iste – eller med tabasco…
Det nye og etter sigende «hotte», er «Drambuie Iced Tea». Dette er en drink som første gang ble mikset av Rune Karlsen ved Håndshaker Bar i Oslo, en av Norges mest meritterte bartendere. Drinken er godkjent av Drambuie, og det hele mikses slik: Man tar et glass som rommer omlag 40 cl. og fyller dette opp med knust is. Så helles 4 cl. Drambuie, 2 cl. Lime, 1 cl. Passion Monin over, og det hele fylles opp med fersken is-te. Som pynt brukes en limebåt.
   På nittitallet opplevde mange likørprodusenter en generell nedgang i salget, noe som avstedkom mange kreative nyskapninger på drink-siden.
   Vi ga blant annet ut vår egen bok om drinkmiksing med Drambuie som hovedingrediens, forteller Brown.
   Noen av spesialitetene var Drambuie med champagne eller Drambuie med tabasco («Dragon Shot»). Prøv det den som tør…
   Vi stoppet nedgangen i salget, og i dag fokuserer vi blant annet på bruken av kvalitetswhisky, sier Jonathan Brown.
   Hvem er den typiske Drambuie-konsumenten?
   Dessverre er størstedelen av forbrukerne fortsatt på feil side av de 40, og de fleste drikker Drambuie bar. Det er selvsagt ikke noe galt i det, men vi ønsker oss litt større spredning blant forbrukerne aldersmessig. Vi må kanskje over en emosjonell grense for å nå de yngre, sier Brown.
    Hvor møtte du Drambuie første gang?
   Jeg hadde en onkel som alltid tok en liten Drambuie før han la seg om kvelden. Bestemor fikk alltid en flaske på bursdagen, og mor og far hadde en flaske stående i skapet, sier Brown, som likevel har tro på at et yngre publikum vil oppdage drikken fra Kirkliston med den unike historien.

Artikkelen er opprinnelig skrevet for Apéritif - www.aperitif.no

Sitatet:
«Drambuie er ikke en connoisseurdrikk du holder for deg selv. Drambuie er noe du deler med dine venner».
Jonathan Brown